Nærbø IL

Nærbø IL Historien

Nærbø IL Historien

Historie

Nærbø Turn og Idrettslag ble stifta 23.september 1923.Stifterne var brødrene Ivar (f. 1899) og Ingebret Ueland (f. 1901), Lars Larsen (f. 1901) og Gabriel Larsen (f. 1898). Disse 4 laga lovene og fikk de godkjent av Landforbundet. I starten var hovedidretten turn.  
I 1925 ble Idrettslaget medlem i Rogaland Friidrettskrets og dermed ble det mye friidrett i åra som fulgte. Jardarheim, som stod ferdig i 1924 var først tilholdssted for turnerne og andre idrettsutøverne.
De eldste medlemslistene er fra 1948 og pr. 1.oktober 1948 var 138 menn over 17 år, 40 menn under 17år,
7 kvinner over 17 år og 5 kvinner under 17 år medlemmer i Nærbø Idrettslag. Av disse deltok 70 i konkurransetrening og 100 i mosjonstrening. I hovedstyre, gruppestyrer, utvalg og komiteer var det 22 medlemmer. Det var aktivitet i 5 idrettsgreiner, friidrett (58 utøvere), fotball (102), turn og gymnastikk (20), håndball (45) og gang (5). Kvinner kunne bare være med i håndball og friidrett.
Kontingenten i 1948 var kr. 5,- for menn og kr 2,- for kvinner og medlemmer under 17 år.
I 1952 var medlemstallet økt 200 og idrettsgrenene var fotball, ski, skøyter, friidrett og håndball.
Medlemstallet øker jevnt og trutt, i 1984 har idrettslaget 980 medlemmer, i 1998 er det 1138 medlemmer og i 2006 ble det rapportert 1482 medlemmer.
Den aller viktigste inntektskilda fra ca.1955 og frem til 1980 var dansene på "Planen". Etter den tid er hovedinntektene til idrettslaget fordelt mellom kommunale tilskudd, div. arrangement og reklame/sponsorinntekter. I 1991 ble idrettslaget med i prosjektet Idrett- Sysselsetting- Miljø, som gikk frem til 1994. Deltakelse førte med seg tilsetting av prosjektleder. Fordelen med en fast ansatt i idrettslaget var svært stor, og resulterte i at årsmøte 1995 i Nærbø Idrettslag ansatte daglig leder i full stilling. Daglig leders viktigste hovedoppgave var å øke inntektene til idrettslaget.
Nærbø Idrettslag begynte tidlig å utgi informasjonsblad. Det første, Nærbø Idrottsblad var håndskrevet og ble utgitt i 1927.
50 år senere - i 1977 - het bladet  På sparket"  og i 1986 skiftet bladet igjen navn, til Nytt, nå kjent som NIL- Nytt.

Anleggshistorien
De første 25 åra. 1923-1948

Fra 1925 ble området ved Breidablikk brukt til friidrettsøvelser.
Etter noen år uten aktivitet ble Idrettslaget gjenreist 15. mars 1933, da også med fotball på menyen.
Skjærpedalen, nå torget, kom i bruk som fotballplass i 1934.
Banen i Skjærpedalen, Nærbø Stadion fikk tidlig gjerde med reklameskilt, dette medførte bedre økonomi i idrettslaget og dårlig sikt for gratistilskuere. Det var ikke plass til løpebane og treningsfelt på området, slik at friidrettsfolka trente hjemme eller på vegene, og idrettsstevner ble avvikla på tomta på jernbanestasjonen og på skoleplassen på Breidablikk.
De første 25 åra nådde høydepunktet med etableringa av eget idrettsanlegg i Krossmyra.
14. april 1947 ble skjøtet, som viste at et 45 mål stort området var idrettslagets eiendom, underskrevet.
Prisen på eiendommen var kr. 10.000,-.
Arbeidet med å klargjøre eiendommen startet 17. januar 1946, da tidligere eier, NSB, ga foreløpig tillatelse til dette. Tvangsarbeidere fra Opstad Tvangsarbeiderhus og tyske  krigsfanger arbeidet med klargjøringen og etter at
Entreprenørfirmaet Odd og Ragnvald Skjærpe hadde kjørt over  banen med bulldozere var det klart for såing av hovedbanen 3.juni 1946.
Prisen for anleggsarbeidet var kr. 52.000,-.
Rundt hovedbanen ble det anlagt løpebane, som også ble mye brukt til travkjøring.
Nærbø Idrettslund ble åpnet 12.juli 1947 med stort festivitas. Festen gikk over to helger og omfattet fotballkamper, håndballkamper, friidrett- og turnstevne samt folkefester på Planen om kveldene.
Sommeren -48 stod treningsbanen, den øvre banen, og garderobekjeller ferdig.

Historien om anlegget fortsetter frem til og med 1998.

Planene for Nærbø Idrettslund var omfattende. Her skulle det være grønne gressmatter, tribuner, idrettshus, tennisbaner, svømmeanlegg og skulpturer.
I 1950-årene kom overbygget til garderobekjelleren på plass med kjøkken og stort oppholdsrom.
På denne tida ble det også bygd en permanent danseplan i Idrettslunden. Etterhvert kom også et eget skur til spillemennene, så ble det tak over planen" og til slutt,i 1962, ble det hele innekledd med bølgeblikkvegger og skyvedører.
Betongtrappa mellom øvre nivå ved klubbhuset og nedre nivå med løpe-og fotballbane stod ferdig i 1961. Samme år ble det også gravd ut grunn til idrettshus, øst for klubbhuset.
Dette store anlegget krevde mye utstyr til vedlikehold o.l., og i 1962 ble det bygd en garasje til oppbevaring av vedlikeholdsmateriell og annet utstyr til bl.a friidrettsgruppa. Dette året ble den første vaktmesteren ansatt med 40 t/u. Frem til og med 1977 var det vaktmester på anlegget. Deretter var idrettslaget uten vaktmester frem til 1990, da ble det igjen vaktmester på anlegget, nå med 20t/u.
I løpet av 1968 kom utendørs asfalt-håndballbane på plass.
I 1970 stod nytt garderobeanlegg ferdig med en prislapp på kr. 148.000,-.
I bakken ved siden av Holeståren ble det vinteren 1969 bygd et større stillas til hoppbakke. Det ble arrangert noen få renn, men så forsvant snøen om vintrene og stillaset ble revet i 1987.
Årsmøtet 1974 vedtok å utvide danseplanen med 7meter. Helgedansene var idrettslagets største inntektskilde fra midt på 50-tallet og helt til 1980.
Spørsmål om idrettshall ble stadig mer aktuelt i begynnelsen av 70-årene og samtidig var det planer om å bygging av samfunnshus i bygda.
Det ble nedsatt en prosjektkomite for samfunnshus og idrettshall og på forespørsel om økonomisk bidrag vedtok årsmøte for idrettslaget i 1973 at idrettslaget skulle gå inn med kr. 300.000,- med særlig tanke på idrettshallen som inngikk i prosjektet. Bygginga foregikk for det meste på dugnad, men i 1977 var hallen og samfunnshuset blitt en realitet.
Idrettslaget fikk 5 medlemmer i representantskapet, noe idrettslaget mente var for lite i forhold til det store økonomiske bidraget.
Idrettshallen bidro til at håndballen fikk skikkelige forhold i nærmiljøet og fotballen fikk bedre innendørs treningsforhold.
Utedansene på "Planen" tok slutt etter -82 sesongen, men dansearrangementene fortsatte i idrettshallen.
Fra 1980 og framover ble det nedlagt veldig mye dugnadsarbeid for å oppgradere og holde anlegget vedlike. Det ble grøftet rundt hele fotballbanen, lagt ned kabler og satt opp lysmaster. Nytt nettinggjerde med reklameskilt ble satt opp og opparbeiding av friidrettsbanen begynte så smått. Dette arbeidet ble en svært omfattende affære og pågikk i 2 år.
I 1985 stod friidrettsbanen ferdig med lys rundt.
Arbeidet med nye fotballbaner ( en grusbane og 1 gressbane) kom i gang. Grusbanen med flomlys og vanningsanlegg kunne tas i bruk høsten -86 og gressbanen ble tatt i bruk i 1988.
Oppdateringen av anlegget fortsatte i 1989, da ble redskapshus og nærmiljøanlegg ferdigstilt og lysanlegget på grusbanen oppgradert, samtidig med at arbeidet med trim-og lysløypa var i god gang.
Det ble i mange år arbeidet med planer om et aktivitetshus i Idrettslunden. Etter at planene om aktivitetshus hadde vært ut og inn i planer og langtidsplaner helt siden 1982, stod det endelig ferdig i 1991.
26.mai 1993 brant aktivitetshuset.
Bygget ble totalskadet og arbeidet med nytt all-aktivitetshus startet umiddelbart. Det ble lansert flere alternative plasseringer av huset og på årsmøtet 1993 skulle det stemmes over 4 forslag.
Med 41 av 80 stemmer ble det bestemt at huset skulle bygges opp igjen på branntomta.
I 1995 stod 1.etasje i aktivitetshuset ferdig, og store deler av dette ble leid ut til kulturetaten i kommunen. September 1997 ble det nye aktivitetshuset byggegodkjent.
Nærbø Idrettslag kunne feire 75-års jubileum med et ferdig og særdeles flott anlegg etter at sandvolleybane og roller-skatebane kom på plass sommeren 1998.

Fotball

Fotball, i organiserte former, kom med i idrettslaget i 1933. Nærbø vant Jærmesterskapet i 1936. I idrettslaget på Nærbø ble det spilt kvinnefotball lenge før det ble satt i system. Det begynte faktisk så tidlig som i slutten av 1930-årene.
I første omgang ble det ikke så mange aktive år på grunn av krigen.
Etter krigen ble det stor aktivitet i fotballgruppa. Det tok bare fire sesonger (1948) før laget spilte seg opp til 1.divisjon, etter 2 kvalifiseringskamper mot Sauda.
Øverste divisjon var på denne tida kalt Hovedserien, så kom 1. divisjon, 2. divisjon o.s.v.
Etter høstsesongen i 1.divisjon, sesongen 1948/49 inntok Nærbø 4. plassen på tabellen. Denne plasseringa holdt laget også gjennom vårsesongen.
Den gode debuten i 1.divisjon skapte store forventninger på Nærbø. Publikum kom i hundrevis for å se kampene på Nærbø, over 800 var faste tilskuere utover våren -49.
Rekrutteringa var veldig god, og flere A-lag spillere markerte seg i kretssammenheng.
På denne tida ( i 50-årene) hadde Nærbø også et svært bra juniorlag, som lå helt i toppen i kretsserien. Juniorene var så gode at de spilte mange kamper mot kretslaget. Sesongen 1951/52 endte med idrettslagets 2 første kretsmesterskap, i junior og gutteklassen.           I 1951 hadde Nærbø sågar en spiller på juniorlandslaget.
Juniorene ble i 1955 nr.2 i KM og nr. 4 i 1956.

Den første tida i 1. divisjon hadde Nærbø et Stavanger IF kompleks. Det startet sommeren -49 med en NM-kamp på Nærbø hvor resultatet ble 2-2 etter at dommeren hadde ødelagt kampen for Nærbø med flere, etter sigende gale avgjørelser, bl.a. en annullert scoring. Omkampen ble spilt i Stavanger hvor SIF vant 5-1 til slutt. Også i serien tapte Nærbø for SIF dette året, hele 0-12. Første seieren over SIF kom 16.mai 1950. Kampen ble spilt i Idrettslunden foran 900 tilskuere og resultatet ble 1-0.
Sesongen 1950/51 var de blåstripete bedre enn noen gang, noe SIF og Bryne fikk merke. Nærbø endte på 3.plass denne sesongen.
I 1953 og 1954 skranta det litt på grunn av at Nærbø ikke hadde fotballtrener, men laget klarte likevel 5. og 6. plassen disse to sesongene.

Toppkampen i 1955 var Nærbø - Viking. Denne kampen samlet 5000 tilskuere, publikumsrekord gjennom alle tider på Nærbø. Togene fra Stavanger var stinne av folk, biler kom i et antall en ikke har sett verken før eller senere. Spillerne kom såvidt frem til klubbhus og garderobene i trengselen. Vikingtilhengerne skalv i buksene når Nærbø tok ledelsen i første omgang. Det stod 1-1til pause. Nærbø pressa utover i hele 2. omgang, det gjenstod kun få minutter av kampen da endelig Viking fikk frispark og scora. Viking slapp med skrekken.
Etter sesongen 1954/55 rykket Nærbø ned en divisjon.
I årene som fulgte var Nærbø med i 2. og 3. divisjon, litt opp og litt ned. I 1971 måtte laget helt ned i 5.divisjon.
Sesongen 2007 spiller laget igjen i 3.divisjon.

Håndball

I 1945 ble håndball introdusert som ny idrett, i Rogaland. Håndball ble fort en populær lagidrett, spesielt for damene.
23.september 1945 ble Rogaland Håndballkrets stifta, og allerede samme høst kom en i gang med kretsserie.
Både damene og herrene på Nærbø ble med i serien fra sesongen 1947/48. Damene endte på 3.plass i debutsesongen og herrene ble kretsmestere i klasse B.
I forkant av sesongen 47/48 ble det arrangert en del oppvisningskamper mot lag fra Sandnes og Stavanger. Ulf Sandnes hadde et "grævligt" godt herrelag denne sesongen. De reiste ut "på landet" for å vise "di Nærbø" hvordan håndball skulle spilles og hvor mye de hadde å lære av "Sandnesgaukane".
Kampen skulle spilles på fotballbanen i Skjærpedalen, og etter at gjæsene var jagd vekk og gåselorten raka av banen kunne dommeren blåse bataljen i gang.
Hva skjedde så? Nærbø-laget spilte skjorta av Ulf og sluttresultatet ble 15-5. Det var en hard nøtt å svelge for "byassane".
Etter denne sesongen ble herrehåndballen lagt på is, fordi det gikk på bekostning av fotballen.
Damelaget var flaggskipet i håndballgruppa i mange år fremover. Både i 1950 og i 1954 ble de puljemestere. 1960-sesongen ble kronet med kretsmesterskap for NIL`s damelag.
I 60-årene ble det utvikla kjempegode lag i alle aldersbestemte klasser på jentesida. Frem til 1977 tok disse lagene hjem tallløse kretsmesterskap og cup-mesterskap.
I alle disse årene, helt frem til 1975 var håndball en utendørsidrett. Høstkampene, i nordvest stiv kuling og regn var det verken lett å dabbe ballen eller finne fotfeste på gresset.

 

Jubileumsboka

Historien er korte utdrag fra boka som ble utgitt i forbindelse med Nærbø Idrettslags 75-års jubileum (1998).

Jubileumsboka er skrevet av :
Ingvar Gausland
Egil Ø. Nærland
Torger M. Edland
Lars Nærland

Ønsker du å lese hele historien i jubileumsboka?
Ta kontakt med oss på kontoret


Nærbo IL
Adresse: Torlandsveien 10, 4365 NÆRBØ
Epost: post@narboil.no

http://www.narboil.no/

©2017 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift